- den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
- er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
- men har sin glede i sannheten.
______________________________________________________
Marius og jeg er fortsatt ganske nygifte, og er unge på veien mot å forstå kjærligheten helt, men vi er ivrige etter å lære. Som fasit bruker vi bibelens definisjon av kjærlighet som man finner i 1.korinterbrev 13 (da spesielt vers 4-7), og vi har en "plakat" med de versene hengene i stuen vår. Når vi krangler og er sure på hverandre er det fint å ha den lett synlig, siden noen ganger når jeg ser på den da, blir jeg konfrontert med "fasiten på hvordan vise kjærlighet" og ser at jeg rett og slett ikke viser kjærlighet til mannen min ved å oppføre meg på den måten jeg gjør. (NB: Ikke hver gang! Noen alvorlige diskusjoner må man ha, men seriøst - det er virkelig ikke alt man trenger å klikke max for).
Kjærligheten er tålmodig. Det er vel umulig å alltid være tålmodig? Og hva med at den ikke gjemmer på det onde? Hva betyr det i det hele tatt? Man må være perfekt for å kunne følge disse "kravene" i praksis.... så hvorfor prøve? Jeg mener at dette er noe å strekke seg etter. Et mål! Kjærlighet kan fort virke abstrakt og følelsesmessig basert, så i alle fall jeg synes at det er fint å ha en slags fasit, eller definisjon, så jeg kan se hvordan det ideelt sett skal være, og jobbe med meg selv (ikke mannen min), sånn at jeg kommer nærmere det å ha en kjærlighets-livsstil ovenfor mannen min (og andre). Og det beste er at jeg kan be til Gud om at han skal hjelpe meg, for Gud elsker å hjelpe mennesker å lære kjærligheten å kjenne. Han er jo den fullkomne kjærlighet! :-) Det skal jeg skrive et innlegg om senere.
Dette blir nok ikke siste gangen jeg skriver om dette temaet, fordi det er et tema som engasjerer meg mye og som betyr utrolig mye for meg :-)
Ha en flott mandag, kjære lesere!
Camilla Malvine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar