Pappa har bursdag!

I dag har pappa'n min bursdag! Så Marius og jeg skal bort til Hof og feire i helgen :-) Vi skal være der fra i dag og frem til søndagen, og pappa skal feires med nærmeste familien i dag, med resten av familien på lørdag, og på søndag skal han, mamma, Dinah og Marius og meg på LAZERWORLD! Haha, det gleder jeg meg veldig til :-)

Som det bursdagsbarnet pappa er, må han selvfølgelig få masse kake. Her er bidraget Marius og jeg kommer med i år:

Sjokoladekake med vaniljekrem og jordbær som fyll, sjokoladesmørkrem som "lim", grønn marshmallowfondant som lokk og spiselige perler, sjokolade og rød marshmallowfondant som pynt! Nammmmmmm! Håper den smaker like godt som det høres ut, jeg skal ikke skryte på meg å være særlig god med kjøkkenbakst egentlig... men ja, vi får håpe at i alle fall pappa synes at den smaker godt!

Uansett så blir det koselig å se igjen pappa og resten av familien min. Er faktisk over tre uker siden sist jeg var i Hof, nå! Tiden går altfor fort. Men nå skal jeg heldigvis være der noen dager, så da får vi masse tid sammen! : D

<3

You Steady My Heart

Wow, forrige uke ble helt rå! : D

I Oslo fikk jeg se igjen gode venner jeg ikke har sett på en stund, jeg fikk sinnsyk bra undervisning på Høyskolen for Ledelse og Teologi, og jeg fikk øvd meg på å finne frem på Stabekk (var ikke så lett som en skulle tro! haha). Var passe sliten når jeg kom hjem på torsdag kveld, men hadde en utrolig deilig følelse i magen! 

Og B-Tweens jentekvelden som var fra lørdag-søndag gikk også over all forventning! Jentene koste seg, og det gjorde vi lederne også. Gleder meg allerede til neste gang! Jeg føler meg så velsignet som får være med å lede B-tweensopplegget på Betania!

I dag har jeg vært en tur på Høgskolen i Vestfold. Var innom for å hente karakterutskriften fra eksamenene mine før jul, slik at jeg har papirer allerede nå på at jeg har gått der et halvår selv om jeg har sluttet. Og siden jeg allerede skulle bortom skolen så stakk jeg selvfølgelig også innom Studentlaget! Kjempekoselig å se igjen de som var der, det er Laget jeg savner mest med å studere der...:-) Men det var riktig av meg å avslutte studiet, det er jeg fortsatt helt sikker på.

Nå sitter jeg bare og blogger, hører på lovsang og slapper av litt. Skal etterhvert begynne på middagen og slikt til Marius kommer hjem, men det er ennå en liten stund til :-)



Edit: I plan to let God make the best out of my life!


Og for de som lurer - jeg har ikke fått den rette jobben ennå, så jeg søker fortsatt. Men fremtidshåpet mitt er sterkere nå enn det har vært på lenge, jeg er så spent og så nysgjerrig på hva Gud har lagt foran meg og hvilke dører han vil åpne for meg i tiden som kommer. Dette er en tid hvor jeg er nødt til å stole på Gud og la han lede meg dit jeg skal, for jeg har selv ingen anelse :-) Men jeg liker det sånn. Jeg vil leve et liv i tro på at jeg ikke trenger å bekymre meg for fremtiden, nettopp fordi Gud allerede er der.

<3

Oslo next!

Heeeiii! Nå var det på tide med et innlegg igjen, syntes jeg! Blogglysten har vært lav i det siste, og det har egentlig vært svært lite interessant å blogge om rett og slett.

I dette innlegget her skrev jeg om at jeg, forrige mandag, var svært så klar og gira for en ny uke med nye muligheter. Noen som lurer på om uka mi "levde opp til forventningene"? Hehe, alle drømmene mine gikk nok ikke i oppfyllelse, men joa, jeg er fornøyd med uka som gikk. Flere brikker har falt på plass angående B-Tweens-kvelden, jeg har sett mange "Veronica Mars"-episoder, og jeg har vært på jobbintervju (vet ikke hvordan det har gått ennå). Fin uke! 

Men den uka som er kommet nå vil i alle fall være svært innholdsrik! Om jeg ikke var spent og gira forrige uke så er jeg det i alle fall nå! For litt senere i dag reiser jeg til Oslo for å ta et enkeltemne som heter "Ledelse, motivasjon og frivillige" på Høyskolen for Ledelse og Teologi! Studiet foregår bare på onsdagen og torsdagen, men jeg reiser i dag for å overnatte hos en venninne (THIS GIRL) så jeg slipper å stå opp grytidlig og reise langt og lete etter skolen og alt det der i morgen tidlig! Det blir koselig å se hun igjen, har faktisk ikke sett henne siden utdrikningslaget mitt :-) Og på fredag og lørdag er det siste planleggings- og ordnerunde for jentekvelden med 5-8. klassingene på Betania, og på lørdag kveld braker det løs. Vi overnatter til søndagen og er med på barnekirken... og så kan jeg dra hjem, legge meg i sofaen, og se tilbake på en (forhåpentligvis) awesome uke. 

Meg, 14 år, på besøk hos tante da hun bodde i Oslo... haha, elsker det bildet <3

Gleder meg!

Jeg ønsker meg nytt kjøkken!

En av de tingene jeg gleder meg mest til når vi får råd til å kjøpe hus, er å få et ordentlig kjøkken! 

Det kjøkkenet vi har nå er brukbart, men ikke mer enn det. Det er knøttlite, med bare 1/2 benkplate til å kokkelere på (Denne benkplaten blir også mer og mer oppspist etterhvert som oppvaska hoper seg opp). Kjøleskapet er under og bak en benk, i hjørnet, om dere skjønner. Vanskelig å holde oversikten på hva som er inni der. Skapplassen holder akkurat, men ikke egentlig, for vi må sette enkelte ting i hyller andre steder i huset. Det går, vi overlever, men jeg må innrømme at jeg gleder meg VELDIG til å få et ordentlig kjøkken! Heldigvis  er resten av leiligheten bedre enn kjøkkenet :-)

Jeg ønsker egentlig å lage ordentlige middager. Og jeg har så lyst til å lære meg å bake. Jeg vil at, om jeg skulle ville mekke sammen noen rundstykker, at jeg bare skulle kunne gjøre det, uten å måtte ommøblere alt på kjøkkenet for å få gravd frem en liten åpning først. Det er demotiverende, og fører til at vi ofte tar lettvinne løsninger i matveien.

Jeg klarte å mekke sammen en muffinskake i går da! Jeg er egentlig ikke noe glad i søte kaker, men jeg bare måtte lage noe.... haha

Det er nok ennå et par år til vi kan kjøpe noe eget, men jeg liker å sitte å drømme om hvordan det vil bli. Akkurat som, selv om det er lenge til vi planlegger noe baby, så elsker jeg å lese mammablogger og artikler om barn (hahah). I dag har jeg gått løs på IKEA sine sider og sett på de fantastiske kjøkkenene de har...

Her er noen av de jeg likte best:

*sukk*

Men jeg er takknemlig for at vi i det hele tatt har et kjøkken, altså. Leiligheten er ganske fin og grei, og vi har alt vi trenger :-) Så selv om vi er litt utålmodige, så er vi egentlig ikke det, vi er jo ikke så gamle ennå, så når vi får hus er vi fortsatt relativt unge huseiere om vi får det om f.eks 2 år :-)

:-)

Endelig mandag!

Hæ? Hvordan kan jeg like at det er mandag? Er ikke det en sånn dag man er forutbestemt til ikke å like? 

Bildelink

Bildelink

Vel, jeg kan vel ikke skryte på meg å aldri ha mislikt mandager, for det har jeg absolutt. Særlig når man vet at uka vil bli kjip... kanskje man har masse prøver, et tonn med overtidsjobbing, eller rett og slett bare fulle timeplaner hver eneste dag, uten å ha energi til det! Det er lett å mislike mandager noen ganger...

Men akkurat nå gleder jeg meg til mandager. En ny uke med nye muligheter! Muligheter til å få jobb, til å få ryddet ekstrarommet, og til å gjøre nye ting! Akkurat nå som jeg har lite å gjøre på hverdagene, har jeg en sånn forventning til at den nye uka som kommer skal bli bedre, på en måte. I helgene er det ikke så mye annet som skjer enn ingenting - og det er deilig når det ellers skjer masse i løpet av uka - men når uka også består av ingenting så er helgene bare kjedelige. Ingenting, uten no' særlig mulighet for at det skal skje noe heller. Bortsett fra sånne morsomme ting da, som at mannen er hjemme og å være med venner og slikt! Og det er jo kjempemoro, men jeg vil ha jobb! Nå! Denne uken SKAL det skje noe på jobbfronten. I alle fall om jeg får bestemme :-)




Jeg gleder meg til å komme i gang med rutiner, arbeidsoppgaver og ansvar, så jeg kan begynne å mislike mandager igjen.


:-)

Unveiled Wife

For et par dager siden oppdaget jeg siden Unveiled Wife på facebook, og på morgenen i dag satt jeg å bladde gjennom alle inspirasjonsbildene de hadde lagt ut i albumet sitt, og lagret "favorittene" mine i en egen koneinspirasjonsmappe jeg har på PC'n min.

Jeg lagrer sånne bilder fordi at de oppmuntrer og inspirerer meg til å bli det beste jeg kan bli, og fordi det er enkelte ting jeg trenger påminnelse om når livet og ekteskapet ikke er ideelt, for å raskere hente meg inn igjen, og for å beholde troen, håpet og styrken til å fortsette. Og selv om livet og ekteskapet stort sett er ganske ok nå, så vet jeg også at det vil komme tider hvor ting er tøffere, og da tenker jeg at det er greit å være så forberedt som mulig (om det i det hele tatt går an).


(Bildene i dette innlegget er hentet fra facebook-siden "unveiled wife")

"Unveiled wife" har også en nettside, fant jeg etterhvert ut. En slags blogg. Hun skriver i beskrivelsen at: "My passion and pursuit is to bless and encourage wives daily!". 

For en ung, nygift kone som meg virker dette helt fantastisk! Det er så mange ekteskap som ikke klarer seg i dag, så at noen har en lidenskap for å velsigne og oppmuntre konene daglig er genialt! Hun som driver siden har til og med en greie hvor hun oppmuntrer til å be for nygifte kjendispars ekteskap!

Tenk å brenne sånn for ekteskapet. Og for andres ekteskap, til og med! Hun lykkes i alle fall i å inspirere meg :-) :-)


Sjekk ut bloggen hennes HER om du er interessert!
Kanskje du også lar deg inspirere?

Sweet dreams

Marius er i Oslo i kveld (og frem til i morgen), men rakk akkurat å smitte meg med forkjølelsen sin før han dro. Det er skikkelig typisk, for mens han bare har litt vondt i halsen, blir jeg helt tett i systemet og nyser og snufser konstant... men satser på at det forsvinner like fort som det kom. Er i alle fall ikke så dumt med en rolig alenekveld, så jeg kan sitte i mindre flatterende slækkeklær, håret i en dott og snufse og snørre uten å tenke på å hva Marius tenker om hvorvidt jeg er attraktiv eller ikke, mens jeg prøver å bli kvitt dette tullet :-) En ting som derimot er greit, er at jeg nå har en unnskyldning til å utsette den planlagte kjøkkenvaskingen til i morgen. Jeg fikk tatt badet da.. :-)

Men nok klaging fra meg! Jeg har det jo egentlig veldig fint :-) Men, jeg mååå fortelle om en superekkel drøm jeg hadde her om dagen!

Jeg drømte at jeg plutselig hadde gravidmage og masse symptomer (nei, jeg er ikke gravid!), jeg bestemte meg i drømmen for å dra til legen å sjekke, og jeg var veldig spent... kanskje Marius og jeg skulle få baby! Men, på vei bort i legen, så startet fødselen.... og, mens jeg stod oppreist (med skjørt på), ploppet det ut tre slimete ROTTER ut av underlivet mitt! Fyyyy, så ekkelt det var! Og forklaringen jeg fikk i drømmen var at noen rotter hadde lagt egg (!) i senga mi, og at de eggene på et eller annet vis hadde kommet seg inni meg mens jeg sov og klekket der. Herlighet, så teite enkelte drømmer er. Rotter legger jo ikke egg engang :P Kanskje denne drømmen egentlig har en dyp mening? Noen drømmetydere der ute? haha

Ikke denne gangen, nei! (Bilde hentet herfra: http://kjosern.net/2011/10/drom-ditt-liv-lev-din-drom/)

Nei, æsj, får håpe at når tiden for baby kommer (har ikke planer om det med det første, nei) så blir det et menneske som kommer ut :-)

Men da tror jeg at jeg skrur av dataen for kvelden, og begynner å tenke på å legge meg til å sove ut forkjølelsen. Og denne gangen skal jeg drømme SØTT, har jeg store planer om! :-)

Natta! <3

Tid for å få orden på leiligheten igjen

I går fikk jeg endelig rotet meg til å få litt orden på hyllene hjemme! Jeg "kastet ut" julen på mandag, men hyllene har ikke blitt fylt opp med nye ting før i går. Det var deilig å få tørket ordentlig støv fra hyllene og vinduskarmene, ta vekk alt jeg ikke ville ha der lenger, og sette opp fine, friske pynteting igjen :-)

Selv om det fortsatt er litt rotete her etter en lat juleferie, jeg gjerne skulle shoppet inn noen nye, fine pyntegjenstander, og vi aller helst ville ha hatt et eget hus hvor vi selv kunne bestemt hvilke farge veggene og hyllene skal ha, begynner jeg å bli fornøyd. Det er egentlig bare deilig å ha LUFT på hyllene igjen :-) Og med litt mer rydding og vasking kan Marius og jeg endelig slappe helt av igjen. For det er en stressfaktor når det er kaos.... Dessuten blir dagen jo egentlig mye bedre om jeg får meg selv opp av sofaen og faktisk gjør noe, så det er win-win å pelle seg opp av sofaen :-) 

Noen bilder fra midt i rydde-hylle-prosessen i går (har ingen bilder av det ferdige resultatet!):

I dag er det kjøkkenet og badet som står for tur!


Ellers har både Marius og jeg det veldig bra for tiden :-) Marius jobber, jeg søker ennå. 23-24 januar skal jeg inn og ta et enkeltemne på Høyskolen og Ledelse og Teologi i Oslo (Ledelse, motivasjon og frivillige), og det gleder jeg meg veldig til. 26-27 er det tid for den første B-Tweens jentekvelden jeg skal ha for 10-12 åringer på Betania, og det blir også veldig stas. Denne helgen skal jeg ikke så mye bortsett fra å ha søndagsskolen på søndag (og å ordne litt her hjemme!), men Marius skal til Oslo og overnatte der fra i kveld til i morgen  :-)

<3

Ut av huset!

I dag hadde Marius glemt å ta med matpenger på jobben, så jeg gikk ned til han med de i stad. Deilig å ha en grunn til å gå en tur, for jeg synes det er så kjedelig å gjøre alene at jeg sjelden klarer å motivere meg til å gjøre det frivillig. Og siden jeg "ikke vil" gå tur alene igjen på en stund, ordnet jeg et par andre ting i samme slengen :-) Søkte på en jobb på veien bort til jobben, og når jeg hadde levert pengene dro jeg på kjøpesenteret i stedet for å dra rett hjem. Der shoppet jeg opp et gavekort jeg fikk til jul. Jeg kom hjem for en halvtimes tid siden, og jeg må innrømme at det er deilig å faktisk ha gjort noe for en gangs skyld. Blir mye til at jeg sover til 11-12 og ser på Netflix helt til Marius kommer hjem... men i dag stod jeg til og med opp og lagde frokost til Marius på morgenen. I går var også en effektiv og innholdsrik dag. Jeg liker det sånn, håper jeg får jobb og noe å gjøre snart :-)

Fra Ibestad-turen i høstferien

Og forresten, det var noen av dere som lurte på hvordan eksamenene mine gikk! Jeg fikk resultatene for et par dager siden, og jeg sier meg fornøyd :-) Det ble B på den ene eksamenen, og C på den andre.

Ha en fin onsdag videre, kjære blogglesere! Det har i alle fall jeg planer om :-)

Bursdagsselskap

I dag skal Marius og jeg i bursdag til denne kjekke lille karen! Han fylte 1 år tidligere i uken. Søte, lille fetter'n min!

<3

Love GMH

Les mer på

www.love.givesmehope.com


Jeg satt mye på den siden i starten av forholdet med Marius. For det er sant at kjærlighet gir meg håp... og det jeg håper på er kjærlighet. Jeg vil at det skal være sant at ekte kjærlighet finnes, og at jeg kan få ha det i livet mitt.

Noen ganger trenger en kanskje å bli minnet på at ekteskap ikke trenger å ende i skilsmisse, men at det går an å elske, ære og være trofast i gode og onde dager til døden skiller oss ad. Og noen ganger trenger en kanskje bare å bli minnet på at godhet fortsatt finnes i denne verden. En sånn side som love.givesmehope er fantastisk, fordi det er lett å noen ganger miste håpet når man lever i en så mørk verden på flere områder. Jeg tror at man trenger håp for å tro, og tro for å lykkes, hva er vel oddsene for å finne (og beholde) f.eks. kjærlighet om man ikke engang tror at det finnes?

Våg å håpe, gevinsten er stor.

"Tro er full visshet om det som håpes, en overbevisning om det som ikke ses."
Hebreerbrevet 11:1

Annerledes

Da jeg var liten, og helt frem til jeg gikk i 4./5.klasse, hadde jeg langt, brunt hår. Jeg fikk høre at noen av guttene som gikk i klassen min i 1.klasse syntes at jeg var sååå fin og pen på grunn av det lange, brune håret mitt, og joa, det var sikkert så fint atte, hadde jeg bare vært litt flinkere til å ta vare på det...

Jeg husker at det var stress å gre det lange håret. Det var ikke noe gøy å vaske det. Og for ikke å glemme å nevne at jeg var hårsår... nei, det måtte bort, mente mamma. Og, ennå jeg ikke var mer enn 10-11 år, sa jeg meg enig i at det var helt greit. Og en vakker dag, på kjøkkenet i det blå huset i Sundbyfoss, ble håret mitt flettet... og fletten ble klippet av.

Dette skulle bli starten på en rekke, merkelige hårfrisyrer.

Jeg hadde skulderlangt hår resten av barneskolen. På ungdomsskolen lot jeg det gro litt. Jeg brukte litt av konfirmasjonspengene mine (våren i 8.klasse, konfirmerte meg 1.år tidligere) på å ta permanent. Jeg hadde permanent av og på frem til 2.klasse på vgs. Jeg hjemmefarget håret selv, og fikk det klippet og stusset av mamma, det stakkars håret mitt fikk ikke se frisør oftere enn de gangene jeg tok permanent. Det var totalt 3 ganger på 5 år. Mesteparten av videregående gikk jeg med håret i strikk pga. dansinga, og fordi jeg ikke orket å bry meg med det tullet jeg hadde oppå hodet mitt.

Det var egentlig først for et års tid siden at jeg begynte å bry meg om å se ok ut på håret. Og i sommer, før bryllupet, dro jeg til en frisør og fikk farget og klippet det ordentlig. Deilig! Nå trives jeg mye bedre med håret mitt, er ferdig med alt som heter hjemmefarging, og skal snart en tur til frisøren igjen :-)

Men jeg tror aldri jeg kommer til å bli ei jente som virkelig, VIRKELIG bryr seg om å ha et flott og "perfekt" hår, på samme måte som jeg ikke bryr meg særlig om å ha de riktige sminkeproduktene og de mest moderne klærne. Kommer heller ikke til å bli ei jente som blogger om det! Dette innlegget handler egentlig om noe annet enn akkurat håret mitt, og jeg kommer til det, men først noen bilder av et utvalg frisyrer jeg har hatt gjennom tidene...

En ung pirat! Her med det lange, brune håret.
Det ser litt lyst ut her da... men er brunt.

Det var forresten mye det samme med klærne mine også. Jeg fant på mye rart med dem. Har dessverre (heldigvis) ikke særlig med bilder av hva jeg har hatt på meg gjennom tidene, men jeg har hatt mine merkelige faser. For eksempel insisterte jeg på tillatelse til å klippe hull i alle klærne mine, og å alltid gå i 2 forskjellige sokker. Hehe...




MEN...
Jeg har vært annerledes på håret. Og i klærne. Og i personligheten og interessene. Mange har oppfattet meg som litt...rar. Det vet jeg. Men på en måte er jeg litt stolt av det... for i en sånn verden vi lever i nå, hvor "alt" i ungdomstiden handler om hvordan du ser ut, sex og å dra på de kuleste festene og gjøre sånn og sånn i fylla, er jeg glad jeg heller valgte å gå min egen vei. Nå er jeg blitt mindre utagerende i håret og klærne og personligheten min, men holder fortsatt fast på at jeg heller vil gå den veien jeg selv mener er rett alene enn en vei jeg ikke ønsker sammen med mange. Noen ganger er det vanskelig, men når jeg tenker tilbake på at jeg som 12-13-14-15-16-åring klarte det, til tross for fjortissungdommenes press, da skal jeg jammen klare det når jeg er 19 òg. Og 20. Og 30. Resten av livet. Det skylder jeg meg selv.

Hvor mange ganger skal du gå

den samme veien gang på gang

fordi det er den eneste du kan?

 Siri Nilsen

Gå ikke alltid dit veien fører deg. Gå heller der hvor det ikke fins noen vei - og sett spor etter deg.

 Ukjent