På dette bildet hadde vi vært kjærester i rundt 4 måneder, og skulle på medarbeiderfest sammen. Det var første gang vi så hverandre i ordentlige penklær, og vi hadde tatt på oss matchende kjole&slips for anledningen. Jeg var 17, og Marius var 19. Det var lillesøstra til Marius som tok bildet av oss.
Nå, omkring 2 år senere, sitter vi i sofaen her i leiligheten vår i Horten, og kan meddele at vi har vært gift i hele 4 måneder. Som tiden flyr! Det føles faktisk ikke så lenge siden vi stod og ble tatt bilder av oppe på loftstua i Melsomvik.
Nå, omkring 2 år senere, sitter vi i sofaen her i leiligheten vår i Horten, og kan meddele at vi har vært gift i hele 4 måneder. Som tiden flyr! Det føles faktisk ikke så lenge siden vi stod og ble tatt bilder av oppe på loftstua i Melsomvik.
Det er rart å tenke på hvor mye livet kan forandre seg på bare noen år. Da jeg og Marius møttes hadde jeg virkelig aldri trodd at han var den rette, vi skulle jo ikke engang bli kjærester... Men jeg hadde jo nettopp kommet ut av et langvarig forhold, så jeg var vel ikke den rette til å trekke slike slutninger der og da. (Å omtale meg som forvirret hadde vært å være snill. )
Vi var bestevenner da, Marius og jeg, sånne bestevenner som var så gla' i hverandre at det nesten var teit. Alle andre enn oss kunne jo se at det var noe spesielt mellom oss. Heldigvis oppdaget også vi det til slutt, og etter noen kyss og en date på Slottsfjellet ble vi kjærester tidlig på morgenen den 4.august 2010.
Men nei, jeg hadde ikke trodd det. Jeg hadde ikke trodd for 2 år siden at jeg kom til å feire "4-måneder-som-gift" i dag. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gå rett fra russebuksa til brudekjolen. Jeg har jo alltid ønsket å være ung brud, å finne drømmeprisen så fort som mulig, men at det faktisk skjedde meg føles ennå ganske uvirkelig. Alt har føltes så naturlig under hele prosessen, selv om noen kanskje har tenkt sine tanker om at vi har hatt noe form for hastverk, føles det ikke sånn for oss. Det har bare blitt sånn, og jeg er så takknemlig for det.
Jeg er bare 19 år og har faktisk funnet den perfekte mannen for meg. Jeg vil anse meg selv som heldig. (Selv om jeg vet at singellivet har sine fordeler, og konelivet har sine "ulemper").
Vi var bestevenner da, Marius og jeg, sånne bestevenner som var så gla' i hverandre at det nesten var teit. Alle andre enn oss kunne jo se at det var noe spesielt mellom oss. Heldigvis oppdaget også vi det til slutt, og etter noen kyss og en date på Slottsfjellet ble vi kjærester tidlig på morgenen den 4.august 2010.
Men nei, jeg hadde ikke trodd det. Jeg hadde ikke trodd for 2 år siden at jeg kom til å feire "4-måneder-som-gift" i dag. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gå rett fra russebuksa til brudekjolen. Jeg har jo alltid ønsket å være ung brud, å finne drømmeprisen så fort som mulig, men at det faktisk skjedde meg føles ennå ganske uvirkelig. Alt har føltes så naturlig under hele prosessen, selv om noen kanskje har tenkt sine tanker om at vi har hatt noe form for hastverk, føles det ikke sånn for oss. Det har bare blitt sånn, og jeg er så takknemlig for det.
Jeg er bare 19 år og har faktisk funnet den perfekte mannen for meg. Jeg vil anse meg selv som heldig. (Selv om jeg vet at singellivet har sine fordeler, og konelivet har sine "ulemper").
4 måneder. Det er ikke så lenge, og sikkert "egentlig" ikke noe å skryte av, men som jeg har nevnt tidligere så er jeg så redd for å ta noe for gitt. Tenk om jeg glemmer hvor heldig jeg er? Jeg nyter hver dag og hvert øyeblikk, og minner meg selv på (så ofte jeg kan) at selv om hverdagene riktignok er ganske hverdagslige, er det også hverdagene som er livet. Livet sammen. Og det er nettopp derfor jeg "skryter" av å ha vært gift i 4 måneder nå. Fordi jeg er stolt av det, og fordi jeg elsker hver hverdag og spesielldag med den flotte mannen min.
<3
Takk for 4 flotte måneder som kona di, og 28 flotte måneder som kjæresten din, Marius. Jeg elsker mer enn du aner, og jeg gleder meg til resten av livet med deg!
<3
Takk for 4 flotte måneder som kona di, og 28 flotte måneder som kjæresten din, Marius. Jeg elsker mer enn du aner, og jeg gleder meg til resten av livet med deg!
Dere er så søte sammen!Og det virker som at dere virkelig ønsker å glede hverandre og jobbe med forholdet hele tiden:)Da har dere oppskriften da;)
SvarSlettJeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år og vi skal gifte oss til sommeren. Det blir awesome!
Oppskriften vår tror jeg er å klemme masse på hverandre og aldri gå sin vei/legge seg uten å være venner. Hehe
Gled deg videre...den berømte kjemiske koblingen i hjernen som skal ta slutt etter to år, har en tendens til å komme og gå. Woho!