På reisefot

(Dette ble skrevet i stad, da jeg satt i Holmestrand og ventet på bussen videre til Hof! )


I skrivende stund sitter jeg utenfor SPAR i Holmestrand og venter på at bussen min til Hof skal komme. Det er mørkt ute, og jeg liker ikke mørke, så derfor sitter jeg inne, utenfor SPAR. En annen grunn er også at jeg kan sitte her egentlig. Kjedelig å stå ute.

Egentlig hadde jeg villet gått inn på SPAR for å kjøpe meg noe digg å spise mens jeg satt her og ventet. Men siden jeg har med meg sykkelen til Marius, må jeg heller stå her å passe på den. Jeg skal nemlig frakte den til Hof (ikke plass i bilen), og verken Marius eller jeg tenkte på at jeg kanskje burde ha tatt med nøkkelen til sykkellåsen, så jeg hadde kunnet gå fra den et lite øyeblikk.

Og æsj, nå fant jeg nettopp en edderkopp på den også. Den ville visst bli med på turen… Men jeg greide å få børstet den ned på gulvet. Håper den ikke hadde med seg resten av familien sin. Jeg akter ikke å sjekke, jeg vil heller leve lykkelig uvitende.

Jeg dro hjemmefra fem på halv seks, var her i Holmestrand ti over syv, bussen min videre til Hof går ti på åtte, og jeg er innafor døra hos mamma og pappa ti på halv åtte. Gleder meg til jeg får lappen. Og en bil som er stor nok til å kunne frakte en sykkel.

…

Men det går egentlig overraskende bra. Jeg gjør jo dette for å redde sykkelen til Marius (+ at jeg skal jo til Hof selv også, og det blir koselig :D ), og det er jo en kjærlighetshandling. Right? Å gjøre en allerede stress og lang tur ennå verre, bare for å vise Marius at jeg er glad i han? Jeg liker å tenke at jeg er en svært god kone nå.  Og at jeg hadde med PC’en gjorde at jeg fikk meg et lite tidsfordriv i å blogge bort tiden, jeg må faktisk straks gå om jeg vil rekke bussen! Gruer meg til å gå ut da. Er mørkt, også er det en gjeng fulle menn som vanker rundt utenfor her. If I don’t survive… haha, neida, det går nok bra. Er jo bare Holmestrand!



Blogges i morgen, for blidere og mer positive innlegg.